 |
| Dette er det japanske tegnet for poesi |
Det er noe med måten de uttrykker seg på, som appellerer til min finske sjel. Og saken er jo den, at på kulturelt plan, har finner og japanere alltid følt på et slags fellesskap. Det er noe med måten å se verden på, tror jeg. En felles kjærlighet for det klare, enkle, ekte, øde, stille.
Sibelius, Marimekko, finsk arkitektur, Mummi-trollet, julenissen... alt dette, og mer til, skaper stor begeistring i Japan.
Og jeg har nettopp lært, at finsk og japansk har ett felles ord! Det er matto, som betyr teppe på begge språk.
Kanskje ligger noe av grunnen til at jeg liker japansk lyrikk, nettopp i dette som vi har til felles. Eller så er det bare slik det er med disse diktene, som med alle andre dikt; noen faller i smak, andre ikke.
På biblioteket kom jeg over diktsamlingen "Regnbuen av stål", med japanske dikt gjendiktet av Arne Dørumsgaard.
Og blant diktene, fant jeg dette, skrevet av Shigeji Tsuboi 壺井 繁治 (1897-1975), en innflytelsesrik lyriker innen moderne japansk poesi.
På bildet ser du Shigeji Tsuboi sammen med sin kone, romanforfatter Sakae Tsuboi.
Stjernene og det visne løv
av Shigeji Tsuboi
Stjernene snakket med vissent løv
sent i en stille natt.
Vinden suste omkring meg
og fordi jeg var ensom
delte jeg deres ord.
Da falt en stjerne fra himmelen.
Jeg søkte blant løv og kvister,
men fant den aldri igjen.
Morgenen etter våknet jeg
med en sten i mitt hjerte.
Helt siden da har jeg spurt meg selv:
når blir den stjerne igjen?
"Stjernene og det visne løv" har bredde 34cm og høyde 31,5cm
Bildet kan kjøpes via bloggens til salgs-side og i nettbutikken min.
 |
| Stjernene og det visne løv |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar